Søknad om midler - Her er søknad

15. august sendte vi søknad til Ås kommune om støtte til diverse tiltak. Selve søknaden er på en drøy side. I tillegg er det nesten 20 sider med vedlegg, som inneholder kart over området, budsjett og hvordan vi ser for oss å gjennomføre de tiltakene vi har satt opp. I tillegg har vi en liste over andre tiltak enn de vi søkte midler om.

Her er lenke til søknad.

Referat fra møtet i juli - Skjøtsel av Store lekeplass, og noe om velstyret

Med tittelen "Skogens ro – eller tilrettelagt lekeplass?" inviterte Dysterlia vel til møte, i godt sommervær den 5. juli 2018, kl 20:30, med innledning av biolog Anders Often, bosatt i Ås. Stedet var lekeplassen vår i Dysterlia, som har navnet Store lekeplass.

Til orientering har deler av dette referatet blitt publisert i Ås avis, både på nett, den 21. juli, og i papiravisen den 9. august 2018. I nedenstående er det i tillegg til det som sto i avisen, tatt med innspill til velstyret og dets arbeidsmåte og informasjon til beboere.

Småpraten gikk lett før møtestart, og vi så for oss en trivelig aften. Noen kaffekanner var på plass, og de to rastebenkene ble fort fylt opp med de 25 og 30 fremmøte.

Styret ønsket gledelig alle de fremmøte velkommen, åpnet møtet og presenterte dagens fagmann som innledet møtet: Anders Often, som til daglig jobber i Norsk inst. for naturforvaltning, tok alle de fremmøte med på en rundtur som varte en snau time.

Det var en interessant rundtur, og Often hadde med sitt faglige klarsyn blinket seg ut noen utvalgte stoppesteder. Det var imponerende for oss lekfolk å se hvilken oversikt en fagperson i løpet av noen få minutter danner seg og legger opp en faglig interessant tur. Han presenterte ivrig opp fakta om enkeltsorter og innimellom dro han linjene videre til noen hovedprinsipp for skjøtsel av friområder. Dette gav både bredde og dybde for de fremmøte.

F.eks. var en av stoppene ved en furu av arten Pinus contorta (vrifuru), som er en nord-amerikansk art, og som ikke er naturlig i norsk flora, og som med sin bark minner mer om gran enn «vanlig norsk furu». Denne pinus contorta’en er her et yndet klatretre, og er nok et av de mest brukte på lekeplassen, slik at om man ønsker er det mange muligheter i skolens undervisning å skape oppmerksomhet om annet enn klatring, har pedagogene her et godt utgangspunkt. Uansett klatretre eller pedagogiske muligheter, det forekom forsamlingen noe underlig at vi hadde et lite stykke Nord-Amerika her på Store lekeplass. Men det tok ikke mange sekundene før grunnen var klar som sommerkvelden var lang, for en av de fremmøte som flyttet inn på sekstitallet kunne berette: Da boligfeltet var nytt på slutten av 60’-tallet var lekeplassen åpen og helt tom for trær. For å skape vegetasjon var oppfordringen til alle beboerne i området; La barna ta med et lite tre eller frø, plant det og vann det til det kan klare seg selv. Så på slutten av sekstitallet var de et vanlig syn at barna kom med sin lille vannkanne eller bøtte inn på lekeplassen etter skoletid og vannet treet sitt. Og så kunne man beskjære dem eller hugge dem når man mente de ble store.

Slik fortsatte rundturen med en lett blanding av faglig dybde, relevans til bruken av Store lekeplass og anekdoter.

Kort oppsummert var Oftens budskap

• Det viktigste med slike friområder, basert på hans erfaring, er at de brukes. Det sikrer dens eksistens.
• Hovedstrukturen bør beholdes; åpent område og med tilstrekkelig klynger med trær. P.t. er mengden trær helt OK
• Det bør være noen store trær på en slik plass, det er viktig mht bl.a. fugleliv og insekter.
• Det kan godt felles noen/flere trær uten at den biologiske funksjonen til området forringes. Det kan enten gjøres ved tynning eller ved at man lager «gater» inn mot enkelte tomter, dersom noen ønsker det for å få mer lys.
• Så og si alle trær kan beskjæres, slik at dette kan evt. være et alternativ til å hugge.
• Det ble identifisert flere svartelistede arter. Det kan være lurt å ta en befaring med kommunen for å lage en plan over hva å gjøre med dem.

Deretter samlet vi oss for en åpen diskusjon blant de fremmøtte. Det var mange som hadde innspill, slik at ordstyrer ofte måtte be de engasjerte om å fatte seg i korthet. Innspillene kan generelt deles inn to hovedkategorier, Skog og trær og organisering av vel’et. Her tar vi kun for oss første tema:

1. Skog og trær

• Mange var for den trefelling som hittil har har forekommet
• Noen var skeptiske dersom det skal felles særlig mye mer
• Noen store trær kan med fordel løftes frem ved å felle det som er rundt dem
• Det ble foreslått at man tok en befaring og lagde en omtrentlig skjøtselplan
  • Det kom også ønske om en detaljert skjøtselplan nede på enkelttrenivå. Noen mente dette var unødvendig detaljstyring av området og styret. Styret sa seg enig i sistnevnte. Styret mener dette vil vise manglende tillit til styret og at det vil være mer arbeidskrevende enn de ressursene styret rår over.
• Det var noen naboer som ønsker seg mer lys på sin tomt, og dermed at de høye trærne som grenser til dem skal felles.
• Det ble kommentert at bruken av lekeplassen var økt de siste årene, noe som ble positivt mottatt, også av de som går gjennom området og ser «glade barn leke». Aktiv bruk er i seg selv en egenverdi.

2. Organisering av velstyret og informasjon fra styret

• Styret fikk både ros for initiativ og gjennomføring for å skape aktivitet. Dette takker styret for.
• Styret fikk kritikk for manglende informasjon ifm med oppsetting av lysmaster til skøyte/fotballbanen. Dette tok styret til etterretning.
• Styret fikk kritikk for manglende informasjon ifm med hugst av trær. Dette tok styret delvis til etterretning. De som fremsatte kritikken har ikke deltatt på årsmøter, og styret mente derfor at de selv er ansvarlig for å møte opp de annonserte arenaer dersom de har ønsker/synspunkt for skjøtsel av plassen.
• Styret fikk kritikk for at de var vanskelig å få tak, liten åpenhet, at de hadde lav legitimitet og at møter fant sted til ugunstige tidspunkt. Disse moment mente styret for det meste ikke traff mål.

I tillegg kom det forslag om tiltak som gjør lekeplassen attraktiv for voksne/eldre, så som f.eks. petanque-bane. Dette mente styret var en særs god idé. Idag brukes plassen primært av barn/barnefamilier. Å gjøre den mer attraktiv for andre er et poeng i seg selv, i tillegg til at man da kan skape mer interaksjon på tvers av generasjoner. Basketplassen som er under oppføring er et slikt tiltak.

Det ble en frisk time, og vi entes i oppsummeringen om at vi kom i mål med temaet slik at oppfølgningsmøte ikke trengs. Vi i vel-styret hadde sett for seg dette som et temamøte, men sett i ettertid kan vi like gjerne kalle dette et allmøte. Og vi i styret setter stor pris på engasjementet som ble vist. Vi i styret fikk kontakt med folk vi ikke hadde møtt før, de møtte styret, vi fikk innspill vi ikke hadde fått før. Dette tar vi i styret med oss. På de siste årsmøtene har vi i styret tenkt «det kommer jo ingen på årsmøtet, hvordan skal vi møte beboerne, selv etter å ha delt ut opp mot 200 invitasjoner i postkasser i boligfeltet». Men så, under et temamøte dukket det mange opp; herlig! Løsningen for å treffe beboerne er altså funnet.

Takk til alle for oppmøtet, innspill og engasjement!

Sommerhilsen fra styret